Siden etableringen av det første krisesenteret i Norge i 1978 er antallet nå økt til rundt 40. Fra å være basert på utelukkende idealisme og ulønnet arbeid er de nå profesjonaliserte og basert på Krisesenterloven som ble vedtatt i 2010. Bakgrunnen er Likestillingsloven av 1978. 

Senteret på Gjøvik startet i 1980, og er siden 2012 eid av Gjøvik, Toten- og Landkommunene. Det tar imot kvinner og barn, nå også menn.  Krisesenteret er et lavterskeltilbud. Det gir råd, kartlegger trusselbildet, bistår i kontakt med politi, advokat, mm, følger opp i reetableringsfasen og driver informasjonsarbeid. Krisesenteret gir et midlertidig botilbud i akutte situasjoner. 

Voldsutøvelse kan gå over år. Den normaliseres, grenser flyttes. Personligheten brytes ned. Den utsatte må finne overlevelsesstrategier. Man føler gjerne skyld og skam. Et voldelig hjem er av flere grunner ille for barn. Derfor retter krisesenteret stor oppmerksomhet mot dem.

Noen nøkkeltall fra Gjøvik: 2018: 28 kvinner – 31 barn – 3 menn. 

                                                 2019: 29 kvinner – 41 barn – 0 menn

                                                 2020: 21 kvinner – 16 barn - 0 menn

Publisert av Ola Rongen 10. februar 2021