Såkalt kunstig intelligens er
prinsipielt sagt mønstergjenkjenning satt i system.
Et eksempel: Man kan mate en
datamaskin med et stort antall kattebilder.
På grunnlag av disse danner dataprogrammet et sett kriterier som
karakteriserer en katt. Man kan så vise maskinen et bilde av en katt og en hund
og spørre hvilket av dem som er katten.. Hvis kattebildet klaffer med la oss si
80% av kriteriene for katt, plukker dataprogrammet ut dette som kattebildet.
Programmet foretar ganske enkelt en
sannsynlighetsberegning ut fra et omfattende materiale.
Chat GPT er en språkmodell. Den er laget ved at et
meget stort antall tekster er gjennomgått, ord, grammatikk, f.eks.
setningsmønster er blitt plukket opp, og så kan programmet generere, dvs. danne
nye setninger på grunnlag av dette. Dette ligner måten barn lærer språk på.
Programmet er imponerende godt på norsk, men enda bedre på engelsk, som er mye
mer utbredt enn norsk.
Selv om programmet imponerer
språklig, er ikke svarene det gir nødvendigvis sanne. De bygger jo på opplysninger
det finner i tekster det har tilgang til, og alle tekster er jo ikke korrekte.
Den kraftigere versjonen av ChatGPT
kan også behandle bilder. Man kan be programmet lage et bilde som inneholder
det og det, framstilt i den og den stilen, f.eks. på en måte som er typisk for
bildene til van Gogh eller Munch, og programmet lager det. Dette skaper
dilemma. Kan vi heretter stole på et fotografi?
Et opptak på tre sekunder av din
stemme er nok til å snekre sammen de mest horrible uttalelser tilsynelatende
utgått fra din munn. Hva er news? Hva er fake news?
Kunstig intelligens har som vi
forstår flere sider. Den kan gjøre oss mer kreative. Vi kan lære og bli
inspirert. Det blir økt produktivitet. Men vi kan ikke stole på den.
Faktaopplysninger må betraktes kritisk.
Teknologiske framskritt har
tidligere truet/fjernet lavkompetansejobber. Med KI er det annerledes. Her er
kunstnere og kunnskapsarbeidere utsatt. Antallet musikere, advokater, journalister
og undervisere for å nevne noen grupper kan skrumpe inn. Derimot viser det seg
vanskelig å erstatte bussjåfører med et sikkert selvkjøringsprogram.
Kunstig intelligens gir enorme
muligheter, men innebærer store farer. Det må kontrolleres. Rundt i verden er
det mange krefter som kan tenkes å utnytte på en forferdelig måte. EU er i gang
med et lovgivningsarbeid som også Norge må forholde seg til. Vi kan jo bare håpe
at det blir gjennomslag for internasjonale retningslinjer for hvordan og til
hva man kan bruke det, og at disse reglene etterleves.